Sykkelprodusent i Norge

Norge har en lang og interessant historie med sykkelproduksjon, og det er ikke så rart at mange nordmenn har et kjært forhold til sykling. Lars Øglænd, sønn av Jonas Øglænd, er en kjent sykkelprodusent som tidlig på 1900-tallet tok med seg en sykkel hjem fra en Amerika-tur. Det var en nymotens sak som ingen hadde sett maken til. Familien søkte om en distribusjonsavtale med den amerikanske produsenten, i utgangspunktet bare for Stavanger-området. Det var allerede mange sykkelfabrikker i Norge, men denne modellen var nyskapende. Verdens største sykkelprodusent, Schwinn, ga like godt Stavanger-familien agentur for hele Skandinavia.

Sykkelprodusent med norske preferanser – alle norske syklister har syklet på en DBS

Sykkelprodusent med store ambisjoner

Sykkelen som ble hentet fra USA het ”The World”, og med denne modellen var lykken gjort for Øglænd-familien. Allikevel var konkurransen stor. Jonas Øglænd A.S. var langt fra den eneste som var en dyktig sykkelprodusent. Kjente merker som Diamant og Trygg var allerede populære og kjente merker som folk hadde stor tillit til. I 1932 utlyste Øglænd en navnekonkurranse til hans nye merke. Vinnerforslaget ble Den Beste Sykkel, eller DBS som vi alle kjenner, og det er ikke få som har hatt en DBS som sin første sykkel!

Med DBS var lykken gjort, men Øglænd ville utvikle sykkelen videre ettersom konkurransen var så stor. De reiste til USA og lusket rundt sykkelmiljøer i Rocky Mountains. De besøkte også produsenter i Japan som var eksperter på sykkeldeler. Resultatet av dette ble offroad-modellen som var inspirert av Gary Fisher, en kjent amerikansk sykkelprodusent. Øglænd hadde med den nye modellen funnet opp den første terrengsykkelen, og denne ble spesialtilpasset norsk ungdom. Svenskene kopierte modellen i mange år, men denne sykkelen regnes allikevel for å være Norges største sykkeloppfinnelse.

Starten på sykkelproduksjon i Norge

I 1892 ble det etablert to firmaer i Norge som skulle komme til å så frøene for fremtidig norsk sykling. Et av dem var Humber & Co, en engelsk sykkelprodusent som startet opp i Oslo. Den andre var Johan Lefstad Cyclefabrik i Trondheim. Året etter ble O.C. Sørensen startet opp i Sandefjord, men det norske markedet var ikke klart for sykler ennå. De to første produsentene ble nedlagt etter et par år, mens sistnevnte gikk over til å produsere barnevogner og andre varer etter bare ett år.

Markedet tok seg derimot opp med tiden, og det at man begynte å få en mer organisert salgsorganisasjon for sykler hjalp mye. Fra tidlig på 1900-tallet og fremover begynte Kari og Ola Nordmann å ta imot sykler med åpne armer. Det er den tidligere nevnte sykkelprodusent, Øglænd Sykkel, som kan ta mye av æren for dette. Ved dags dato er det registrert 1 300 norske sykkelmerker, og i løpet av de siste 100 årene har vi hatt mellom 200 og 300 fabrikker her til lands.

Slutten på sykkelproduksjonen

I år 2000 opphørte norsk sykkelproduksjon etter mer enn 100 år med aktivitet. Dette ble slutten på en lang og tradisjonsrik æra. Man antar at norske fabrikanter produserte rundt 20 millioner sykler innenlands i løpet av denne perioden. Selv om det ikke finnes en eneste norsk sykkelprodusent igjen, har vi fortsatt noen få ramme- og metallprodusenter her og der som har dedikert driften til modifisering av sykler. Som med alle andre markeder kan heller ikke sykkelproduksjon vare evig, men vi har en stolt historie å se tilbake på.